Makrellstørje (Thunnus thynnus)

Makrellstørje omtales i Norge gjerne bare som størje eller tunfisk. Dette er en av kjempene blant fiskene, og den kan bli over 500 kg. tung. Den er også blant de raskeste – antakelig den raskeste – med en fart som kan komme opp i 70 km/t (og antakelig mer). Makrellstørje er en jeger som er bygget for fart og kraft, og den må bære i kontinuerlig bevegelse for å få nok oksygen over gjellene – og for ikke å synke. Hodet har stive benplater og fisken er strømlinjeformet helt bak til den karakteristiske halen.  Ryggfinnen er høyreist, og den har en rekke med taggete finner bak til sporen.

Thunnus thynnus

Om sommeren vandrer og beiter makrellstørje ofte i overflateposisjon. I fint vær er den derfor lett å få øye på. Når den vandrer, lager finnene en stripe i sjøen (omtalt som «stripefisk»), mens den kan også gå i «knuter» og lage et voldsomt leven mens den fråtser i tobis, makrell, brisling, sild o.l. I slike tilfeller omtales den som «villfisk» eller «knutefisk». I mager på makrellstørje har man funnet alle slags fisk; også stor laks.

På vår side av Atlanterhavet er det den vestlige bestanden som i tidligere tider var en vanlig gjest langs Norskekysten. Denne har gytefelt i Middelhavet, og legger ut på næringsvandringer i store deler av Atlanterhavet. Noe har også kommet nord til Norge. I flere hundre år har man klart å fange makrellstørje langs Norskekysten – og først helst med håndharpun. På 1920-tallet ble det også brukt liner, snøre, harpungevær og not. Makrellstørje inntok Norskekysten ofte i store stimer, og om høsten kunne de samle seg i gigantiske stimer som kunne bestå av flere tusen individ. Det var i årene etter siste krig at man klarte å konstruere ei not som var stor og sterk nok til å drive et effektivt notfiske. På 1950-tallet kunne således flere hundre størjer tas i ett og samme kast (Se evt. film fra størjefiske). Fisket etter makrellstørje avtok i Norge på 1960-tallet da det var tydelig at rekruttering til bestanden uteble, og fisket tok helt slutt i 1986. Da var det bare noen få meget store og gamle individ som kom til Vestlands-kysten. Makrellstørje kan bli ca. 30 år gammel. Avslutningen av dette fiskeri-eventyret i Norge skyldes i hovedsak et meget omfattende fiske etter ungfisk (småstørjer) i Sør-Europa og en økende beskatning av gytebestanden både i Middelhavet og i hele det vestlige Atlanterhavet.

størje - tunfisk

I dag er makrellstørje en overvåket art med totalkvote satt av ICCAT. Dette er den best betalte fisken i verden, og derfor har det vært et meget vanskelig arbeid å få fisket under kontroll og å få forståelse for de nødvendige reduksjonene i kvotene. Det ble tatt størje på Vestlandet i 1999 og ved flere tilfeller er det senere observert små stimer av størje utenfor kysten vår. 30. august 2013 ble omlag 150 fisker tatt i et kast vest av Bremanger av «Vestervon». Fangsten ble sluppet ut (levende) av nota, med unntak av ei størje som hadde hengt seg fast i not-veggen.

Denne kjempen har naturligvis også vært et yndet mål for sportsfiskere. I Norge, Sverige og Danmark har den vært fisket med stang i tidligere tider (helt tilbake til mellomkrigsårene), men dette var en tålmodighetsprøve. Hvis man først fikk napp, så var utfallet meget usikkert.

MakrellstørjeMed sterk regulering av fisket, og håp om å gjenoppbygge bestanden, kan vi tenke oss at makrellstørje igjen vil opptre utenfor kysten vår på sensommeren og høsten. Fangsten til «Vestervon» er i så måte et godt tegn. Foto: Oddvar Hausken, Olav Ovesen og Arne Saltskår. Nedenfor vises film fra norsk størjefiske i 1967 med «Speranza» utenfor Øygarden.

 

 

About

Categories: Scombridae Stikkord: , , , ,