Laks (Salmo salar)

 

Salmo salar - laksLaks kjennetegnes gjennom ved det spisse hodet, glinsende skjell på kroppen og en stor hale. Mørke prikker eller flekker finnes i hovedsak på ryggen over sidelinjen, og bakre ryggfinne omtales som en fettfinne. Ulike nyanser i farge er vanlig ettersom det her er både individuelle forskjeller og at laksen endrer seg ut fra hvilket stadie i livet den er i. Den kan derfor ligne på sjøørret, men sistnevnte er mye smalere i kroppsfasongen. Laks kan bli 1,5 meter lang og veie over 40 kg.

Laks er en anadrom art, noe som betyr at den tilbringer deler av livet i ferskvann (begynnelse og ofte slutten), og andre deler av livet i saltvann (vekstperioden). Livet starter i ferskvann – i elver langs store deler av Norskekysten – , og her tilbringer laksen de første leveårene. Når laksen er klar til å vandre ut i havet, har den gjennomgått en prosess som kalles smoltifisering. Dette gjør fisken i stand til å takle et liv i saltvann, og disse endringene skjer i 2-5 års alderen.

Smolt i Norskehavet

Deretter tilbringer laksen flere år i saltvann der den vokser fort. Den vandrer over store havområder. Bildet over viser to smolt som har foretatt nærings-vandring sammen med sild og makrell i Norskehavet. I havet vokser laksen raskt, og etter to år kan den veie opp mot 7 kg. Deretter går den under navnet storlaks. Det er stor variasjon i alder på laks som blir kjønnsmoden. Noen tilbringer bare ett år i havet, mens andre oppnår status som storlaks før den er klar til å vende tilbake til ferskvann for å gyte. Dette er et av biologiens store under; hvordan laksen – etter kanskje år med vandring i Norskehavet og Barentshavet – klarer å finne tilbake til akkurat den samme elva som den en gang vokste opp i.

Når laksen skal gyte, får den sterkere farger. Hannenes underkjeve endrer fasong, og får en krokform. Under gytevandring opp elvene spiser ikke laksen; men er da prisgitt de reserver den har klart å bygge opp i sin tid i havet. Fosser, strie stryk og vannfattige partier skal gjerne passeres, og her får laksen vist sin spenst, utholdenhet og styrke. Gytevandring er et utmattende øvelse og over halvparten av laksen dør etter førstegangs gyting.

AtlanterhavslaksLaks er en populær – og meget velsmakende – fisk. Den fiskes både i havet (gjerne med dorg), og den fiskes med stang fra land både i elver, i elvemunninger og ved kysten langs historiske vandringsruter den har på vei mot elva . Både det kommersielle (og dels tradisjonelle) fisket (not og garn) og fritidsfiske er underlagt strenge reguleringer. I flere elver har man opplevd sterke tilbakeslag når det gjelder lokale laksestammer. Tidligere overfiske eller begrenset mat-tilgang kan forklare noe. Store lokale nedganger i bestand og fiske kan også skyldes forurensning og høy tilstedeværelse av lakselus. Lakselus er en parasitt som angriper laksen idet den vandrer ut i saltvann (bilde nedenfor). I dag brukes leppefisk i stor grad for å bekjempe lakselus i oppdrettsnæringen.

Laks med lakselus

Laks er et yndet mål for mange sportsfiskere, og turister kommer fra store deler av verden for å oppleve å fiske laks i ei norsk elv. For mange vassdrag har laksen derfor stor verdi i form av inntekter fra sportsfiskere fra inn- og utland. Som matfisk var laksen tidligere en kostbar fisk, men den store veksten av oppdrettsanlegg har gjort at laks i dag er et av de rimeligste fiskeslag man kan servere til middag. Foto: Øyvind Tangen og fiskeslag.com.

 

 

About