Sild (Clupea harengus)

 

Clupea harengus

 

Sild er en svært tallrik art som har hatt uvurderlig verdi for bosetting og sysselsetting i Norge i over 1000 år. I Norge kan vi skille mellom to hovedtyper av sild; Nordsjøsilda (som gyter om høsten) og NVG-sild (som er betegnelsen på Norsk vårgytende sild). Selv om vi beskatter begge typene, er det NVG-silda som er viktigst og størst i antall.

Gjennom historien har millioner av tonn NVG-sild årlig kommet inn til Norskekysten for å gyte, helst på 40 – 60 meters dyp, – og det er da den har vært lettest å beskatte. Hovedområdene for gyting finner vi fra Møre og sør til Rogaland. Når eggene klekkes, driver larvene nordover med strømmen. Noen kan drive inn i fjorder og danne lokale silde-stammer, mens hovedparten ender opp i Barentshavet som er NVG-sildas oppvekstområde. Bildet nedenfor viser to år gammel sild fra Barentshavet.

To år gammel sild

Etter tre-fire år er silda klar til å slutte seg til den voksne delen av bestanden i Norskehavet. Om vinteren starter da vandringen mot Norskekysten og gytefeltene. Gyting foregår fra slutten av februar med hovedtyngde i mars.

Norsk vårgytende sild - gytemoden

Tidlig på våren foregår det derfor et årviss fiske langs store deler av Norskekysten både på NVG-sild og lokale sildestammer i fjorder og ellers langs kysten. Fisket foregår i hovedsak med not og trål, mens fritidsfiskere og enkelte lokale fiskerier benytter sildegarn. Bildet over viser gyteklar sild (rogn og melke).

Silda er lett gjenkjennelig på sin langstrakte og skinnende kropp. Den har tydelig underbitt og sporen er stor og tydelig delt. De store skjellene som dekker kroppen sitter ganske løst. Ved å lese årringer i skjellene kan forskere aldersbestemme silda. Silda kan bli over 25 år gammel og oppnå en lengde på over 40 cm. Vanligvis ligger størrelsen på kjønnsmoden sild på 25 – 35 cm. Silda er en pelagisk fisk og svømmer i stimer som kan inneholde mange millioner individ.

NVG-sild har vært en lunefull art når det gjelder vandringsmønster. Gjennom de siste hundre årene har silda skiftet vandringsmønster flere ganger. I en periode fulgte forskere den fra Island til Norskekysten, mens den senere har overvintret utenfor Vesterålen og i Vestfjorden. På 1960-tallet ble silda sterkt overbeskattet, og var nær ved å bli helt utryddet (Mer om dette på fiskeri.no om sildefiskets historie). Fra midten av 1990-tallet var bestanden igjen så stor at den også søkte mot de gamle gytefeltene i sør. I dag er bestanden av NVG-sild godt overvåket og det prøves å opprettholde en stor og bærekraftig bestand. De siste årene har bestanden vært like stor som i sildefiskets storhetstid på 1950-tallet.

Fangst av nvg-sild

Foto: Øyvind og Magnus Tangen

About