Eremittkreps (Pagurus bernhardus)

Eremittkreps tilhører trollhummer-familien, men skiller seg kraftig ut ved at den mangler ytre skall på bakkroppen. Mens krepser har for vane å gjemme seg i sprekker eller i ganger på bunn, har eremittkrepsen alltid med seg skjulestedet sitt som er ytterst nødvendig for å verne den bløte bakkroppen.

Pagurus bernhardus

Denne arten er vanlig både i fjæra og ned til over 100 meters dyp. Hovedregelen er at yngre individ holder seg på grunnere vann enn eldre individ. Etter hvert som eremittkrepsen vokser, vil den stadig måtte skifte bolig. Mens unge individer gjerne klarer seg med skallet fra en strandsnegl, vil eldre individ (som den som er vist på bildene her) måtte bruke kongsnegl. Denne arten er vanlig over store deler av det Nordøstlige Atlanterhavet. Fargen er som regel rødlig med variasjoner av brunt eller grønt.

Eremittkreps i stor snegl

Eremittkreps er en nesten altetende art, og omtales gjerne som en av havbunnens renovasjonsarbeidere (og dermed også en ådsel-eter). De fleste er høyrehendt i den forstand at høyre klo er merkbart større enn den venstre. Klørne er også besatt med små pigger. Øynene står på stilker, og den har to følehorn (antenner) som stikker ut på hver side av øynene. I full utstrekning kan den bli opp mot 10 cm. lang.

Når en eremittkreps varer fare, trekker den det aller meste av kroppen inn i skallet. Når den må skifte over til et større skall, må dette skje raskt. Dersom større skall er mangelvare, blir det gjerne kamper om de beste skallene.

About