Sei (Pollachius virens)

Kjært barn har mange navn, og denne vanlige arten har også navn som forteller om størrelsen. Sei som er i sitt første leveår kalles gjerne for mort (høstmort) og er da gjerne rundt 15-20 cm. lang. På Vestlandet får den så navnet pale eller småsei. Når den er omtrent 1,5 kg. blir den noen steder omtalt som «kjøvel» før den når virkelig stor størrelse og dermed bare omtales som sei.

Pollachius virens

Seien tilhører torskefamilien. Den mangler skjegg og er lett gjenkjennelig på sin mørke rygg og sin nesten fargeløse kropp. Den lyse sidelinja skråner oppover mot øvre kant av gjellelokkene, og nedenfor sidelinjen er skinnet meget lyst/blekt (= «pale» på engelsk). Kroppen er muskuløs, og en sei gir god og gjenkjennelig motstand under dorge- og stangfiske.

Sei finnes over nesten hele den nordøstlige delen av Atlanterhavet – og dermed også langs hele norskekysten. Ung fisk går høyt i vannet, og årsgammel sei kan vi se i stimer helt oppe i overflaten. Yngel skal ikke leve mange uker før de får samme form som voksne individ.

Sei i sitt første leveår

Som voksen trekker seien ned på dypere vann, og den kan gå helt ned til 300 meters dyp. Den jakter både pelagisk og langs bunn. Den spiser småfisk av alle slag, og tar også krepsdyr. Sensommers og om høsten kan den gjerne beite på raudåte sammen med makrell (pir). Som 5-6-åring blir den kjønnsmoden, og gyting foregår på dypt vann (på mer enn 100 meters dyp). Gytefeltene ligger dels på bankene og dels langs kysten og i Nordsjøen.

sei

Sei er kanskje vår vanligste fisk, og tas på en rekke redskaper (stang, garn, dorg m.m.). Kommersielt fiskes den også i alt fra trål og not til garn og snurrevad. Som matfisk kan sei brukes til det meste. Den smaker «mye fisk», og kan stekes, kokes, tørkes og saltes. Som fersk er den også god å ha som innblanding i fiskesuppe, fiskekaker, fiskegrateng o.l. Ettersom den er så vanlig har den kanskje fått et ufortjent rykte som en «simpel» matfisk. Foto: fiskeslag.com

About