Kolmule (Micromesistius poutassou)

Kolmule er en slank og lite fargerik torskefisk. Navnet henviser til at munnhulen (mulen) er mørk. Den skiller seg ut ved at de to fremste ryggfinnene er ganske korte og at det er god avstand mellom dem. Den ligner på hvitting, og har derfor fått tilnavnet; blåhvitting.

Micromesistius poutassou

Kolmule lever på dypt vann, og vi finner den langs hele Norskekysten. Det finnes også mindre bestander (eller rettere sagt; komponenter av bestanden) i fjordene. Her lever den i ulike vannlag ned til flere hundre meters dyp. Fra å være høyt i vannet om dagen, kan den gå ned til 6-700 meters dyp om natten. Kolmule er en stimfisk, og den finnes i store mengder i Norskehavet. Disse gyter tidlig på våren vest for De Britiske Øyer på over 300 meters dyp. I tillegg finnes det lokale gytefelt i fjordene og langs kysten; blant annet utenfor Vesterålen. De vanligste byttedyrene er krill, småfisk, vingesnegler og ulike arter dyreplankton.

Fangst av kolmule

I Norskehavet kjemper kolmula om føden i konkurranse med annen stimfisk som sild og makrell. Ettersom maksimallengden ikke overskrider 50 cm. er den også viktig føde for annen fisk. På 1970-tallet ble den en ettertraktet art for trålere som drev industrifiske (der fisken males opp til mel og olje). Siden den gang har kolmulefiske vært et viktig fiskeri for mange av de havgående fartøyene. Et uregulert fiske førte til en stor nedgang i bestanden, noe som igjen førte til regulering av fisket som flere stater deltar i. Kolmule er en god matfisk, men fremdeles går det meste av fangstene til oppmaling.

About