St. Petersfisk er en art som en sjelden gang blir fanget i norske farvann. Den er en kystnær fisk som finnes langs vestkysten av Afrika, nordover langs Europas vestkyst, i Middelhavet og øst til Svartehavet. I Norge er den ikke observert lengre nord enn til Trøndelag. I tillegg er den også utbredt i kystnære omårder i Sørøst Asia.
Kroppen er flattrykt fra sidene og ryggfinnen er meget høyreist med pigger (noe som ikke vises så godt på bildet over). Pigger ser vi også under buken og i forbindelse med gattfinnen. Hodet er kraftig med en stor kjeve som raskt kan åpnes slik at byttedyr blir sugd inn i et fremskutt gap. Fargen går i nyanser av brunt, olivengrønt, gult og grått.
St. Petersfisk har et karakteristisk «øye» midt på siden. Denne øyelignende flekken virker antakelig avskrekkende og forvirrende på mulige predatorer. Mer tvilsomme kilder hevder at flekken er St. Peter sitt fingeravtrykk; og dette er da opphavet til fiskens navn.
Den er ingen rask svømmer, men den smale og høye kroppen gjør den vanskelig å få øye på med mindre man ser den fra siden.
St. Petersfisk blir sjelden mer enn 70 cm. lang, og det er hunnene som blir størst. De største og eldste eksemplarene kan bli opp mot 8 kg. og oppnå en alder på 12 år. Arten tilhører sin egen «St. Petersfiskfamilie» og finnes i ulike vannlag; fra 5 meter og ned til over 350 meters dyp. Den er en god matfisk, og har en kommersiell verdi lengre sør i Europa.
Foto: Kåre Grønsnes
