Knurr tilhører knurrfamilien og har fått navnet sitt på grunn av lyder den kan lage. Første gang man prøver å få en knurr løs fra fiskeredskapet, kan man bli overrasket over en svak knurrelyd som fisken produserer gjennom vibrasjoner i svømmeblæra.
Knurr lever helst på slett bunn; gjerne sand – og mudderbunn, men også blandingsbunn. Den kan finnes fra fjæra og ned til over 100 meters dyp. Om natten kan knurren forlate havbunnen og beite i de frie vannlagene (pelagisk). Menyen består helst av småfisk og mindre krepsdyr.
Knurr er lett å kjenne igjen på sitt pansrede hode og en kropp som smalner sterkt bakover. Bryst- og bukfinne er plassert i nedre kant av hjelleåpningene og like i fremkant av disse (på undersiden) har den tre stråler (sjeggtråder). Disse strålene fungerer som et sanseorgan. Den fremre ryggfinnen er relativt høyreist. Sidelinjen er markert og hvit med små beinknuter. Slike beinknuter finner man også langs den fremre ryggfinnen (se bilde under). Ryggen er mørk og buken hvit.
Utbredelsesområdet strekker seg fra Middelhavet i sørøst og nordover langs Europas vestlige kystlinje, nordvestover til Island i nordøst helt opp til Trøndelag. Videre nordover er den heller sjelden.
Knurr antas å bli omlag seks år gammel. Den kan bli over en halv meter lang og veie opp mot 1,2 kg. Kjøttet er velsmakende selv om den i norge har liten økonomisk verdi. Den fiskes helst i trål og snurrevad.
Foto: M.Tangen
