Torsk (Gadus morhua)

Torsk (Engelsk: Cod) er en av våre vanligste og viktigste fiskearter. Den er lett gjenkjennelig med sitt flekkete mønster på oversiden, stort hode og skjeggtråd. Sidelinjen er lys og buer oppover mot nakken der den treffer hodet i øvre del av hjellene. Ryggpartiet er generelt høyere (og mer kjøttfullt) enn hos slektningene lyr og sei.

Det er flere typer torsk, men skillelinjene mellom dem er ikke alltid så lett å fastsette. I nord har vi den nordøstatlantiske torsken som vokser opp i Barentshavet og legger ut på gytevandring til Lofoten og områdene helt sør til Møre. Dette er verdens største (og kanskje best forvaltede) torskebestand.

Før gytemoden alder kommer den nordøstatlantiske torsken inn til kysten av Finnmark sammen med lodda i februar-mars og da kalles den for Finnmarkstorsk. Som gytemoden på gytevandring kalles den for skrei eller lofottorsk, og den er en viktig eksportartikkel som tørrfisk (som vist på bildet nedenfor). Under dette fiske tar man også vare på rogn og torsketunge. Selv hodene kan tørkes og eksporteres. Noe torsk inngår også i produksjon av klippfisk (saltet og tørket); noe som er mer særpreget for Mørekysten.

Torsken er en bunnfisk, og i nord beiter den både pelagisk og på bunn på sild, lodde og ellers alt som kan fylle magen.

Vi har også en bestand av torsk i Nordsjøen, og denne har vært i dårlig forfatning grunnet høyt fiskepress. Ulike tiltak er gjort for å regulere og redusere fiske på nordsjøtorsk uten at man har klart å få bestanden opp på et ønsket nivå. Nordsjøtorsken er – i likhet med lofottorsken – lys av farge og den trekker gjerne inn mot kysten for å gyte og beite.

Vi har også noe som omtales som kysttorsk, men det er vanskelig å skille denne fra nordsjøtorsken. Også i fjordene kan det være lokale forekomster, men igjen er det vanskelig å vite hvorvidt dette er egne bestander eller om det er nordsjøtorsk som er på vandring. Alle er dessuten vårgytere.

Taretorsken er en torsk som utvilsomt holder seg i kystnære farvann. Med sitt vakre og rødlige skjær forteller den om et liv på relativt grunt vann der den er godt kamuflert i områder med tang og tare. Torsken er en utpreget rovfisk, og både skalldyr og småfisk står på menyen til taretorsken. Mange mener også at kjøttet til taretorsken har en antydning til skalldyrsmak.

Torsk kan fiskes hele året, men den «smaker best» i måneder som inneholder bokstaven «R». Dette kan ha sammenheng med at torskefisker er mest utsatt for parasitter i kjøttet i sommermånedene. Torsk er også tradisjonell julemat, og den fiskes da gjerne i ruser for å leveres levende. Ellers tas torsken med de fleste redskaper. Torsken kan bli opp mot to meter lang og veie over 50 kg. Bildet nedenfor viser torsk tatt i ruse.

Foto: S.Nes og M.Tangen

About