Dypvannskrabbe (Geryon trispinosus)

Dypvannskrabben lever – som navnet tilsider – på dypere vann enn eksempelvis taskekrabben. Den er utbredt i store deler av det nordøstlige Atlanterhavet, og den er ikke uvanlig i Norge. Det foregår ikke noe direkte fiske på den vesle krabben, men den kan dukke opp som bifangst, eksempelvis i teiner som settes dypt.

Dypvannskrabben er lett å skille fra taskekrabben ved sin spesielle form på skallet. Langs kanten på siden og i front dras skallet ut til små spisser som ser ut som pigger. Noen tilsvarende pigger finner vi også på klørne. Øynene er også mer innsunket og ligger innfelt i øyegroper.

De åtte bena er forholdsvis tynne og glatte. De fleste dypvannskrabbene bruker mest høyre klo, og de er i så måte høyrehendt. Derfor kan høyre klo være en tanke større enn den venstre. Hannkrabbene har større klør enn hunnene. På menyen finner vi ulike bunndyr, men den tar også til takke med ådsler. I motsetning til mange andre marine arter, finner vi de yngste individene på dypest vann (gjerne ned til 1000 meters dyp).

Selv om dypvannskrabben blir langt mindre enn taskekrabben, skal den være meget velsmakende.

Foto: scanfishphoto.com og M.Tangen

About

2 thoughts on “Dypvannskrabbe (Geryon trispinosus)

  1. Har fått to av disse på liner 400m dyp i vindafjorden
    En i 2014 og en for ti år siden på samme plass

Comments are closed.