Taskekrabbe (Cancer pagurus)

Taskekrabben er en vanlig art langs det meste av norskekysten, og den er utbredt helt nord til Finnmark. For mange er taskekrabbe synonymt med krabbe, og like mange mener at arten representerer det ypperste av skalldyr og sjømat generelt.

Taskekrabben er utstyrt med fire føtter på hver side av kroppen, og to kraftige klør som fungerer som våpen, forsvar og redskap. Størrelsen måles over ryggskjoldet, og en stor krabbe kan måle over 20 cm over ryggen. I august 2012 tok Ivar Pedersen fra Sauda en taskekrabbe som målte hele 26 cm. over ryggskjoldet.

Selv om den ikke er rask, kan den bevege seg i alle retninger uten å måtte snu på kroppen. Den trives godt i kupert topografi der tare, steiner og sprekker i fjellet danner naturlige skjulesteder. Det meste av dagen holder taskekrabben seg skjult, men om kvelden begynner jakten på mat i sitt nærområde. Byttedyr som måtte være beskyttet av skall og skjell, har grunn til å frykte de kraftige klørne til taskekrabben. Krabben tar også ådsler. Den spiser ved å bruke klørne til å føre maten til munnen som sitter under de små øynene fremst på skallet.

Taskekrabben fanges helst i teiner, men man kan også få dem i ruser og garn. På stille dager på sensommeren og tidlig høst kan man også fange dem med hendene mens de beiter på rur helt opp i vannkanten. Det må heller ikke være mørkt for å «lyse etter krabbe» på kveldstid. Tradisjonelt foregår denne type fiske helst med sterk lommelykt og ei rake til å «rake opp» krabben med.

Høsten er en fin tid å fiske krabbe. Den har da beitet hele sommeren, og det er stor sjanse for å finne krabber med mye mat i. Hunnkrabbene har også velsmakende rogn på innsiden av skallet. Dette gjør at mange velger ut hunnkrabber når krabbefesten står for døren, selv om hunnkrabbene har litt mindre klør. «Vasskrabbe» er et begrep man bruker når man får krabbe uten mat i skallet og ellers lite kjøtt i klørne. Det er ingen automatikk i at store krabber har mer innmat enn små. Nedenfor ser vi bilde av kokt krabbe.

Når man renser krabben, brekker man opp skallet fra undersiden ved å presse opp den delen av underkroppen som er helt bakerst. Når «lokket» er åpnet, fjerner man lusene (noen brune, myke og børstelignende organer som ligger nesten i en ring mellom topplokket og støet. Man tar også ut «paven» ved å trykke ned munnpartiet (mellom – og på undersiden av – øynene) og dra ut det som da følger med. Foto: M.Tangen

About

One thought on “Taskekrabbe (Cancer pagurus)

Comments are closed.